freshlix
← BloggTeksting

Slik går arbeidet med å rette teksting i et gammelt webinaropptak

Et blikk bak kulissene på hvordan undertekster faktisk rettes, fra første gjennomlytting til ferdig fil, og hvilke valg som tas underveis for at talen og begrepene stemmer.

Ingrid Haugen · · 5 min lesetid

Slik går arbeidet med å rette teksting i et gammelt webinaropptak

Første gjennomlytting uten å røre noe

Når et opptak kommer inn, begynner jeg ikke med å rette. Jeg lytter gjennom hele filen med tekstingen på, og noterer kun det som skurrer. Ofte er det den automatiske teksten som har gjettet feil på fagord, egennavn og forkortelser, og slike feil gjentar seg gjennom hele opptaket. Da er det bedre å se mønsteret først enn å rette ett og ett sted.

Jeg bruker en enkel logg med tidspunkt, hva som står i teksten og hva som faktisk sies. Noen ganger er det ikke teksten som er feil, men talen som er uklar, og da må jeg avgjøre om setningen skal gjengis ordrett eller ryddes lett. Den avgjørelsen tar jeg alltid med utgangspunkt i hva taleren mente.

  • Lytt gjennom hele opptaket før du retter
  • Før logg med tidspunkt og type feil
  • Se etter feil som gjentar seg

Før den egentlige rettingen lager jeg en kort liste over begreper opptaket bruker. Den hentes fra lysbildene, fra kursholderens egne notater og fra det som faktisk sies. Hvis ett produktnavn skrives på tre måter i tekstingen, velger jeg én skrivemåte og bruker den overalt, i tråd med hvordan organisasjonen skriver det selv.

Listen sparer mye tid, fordi søk og erstatt kan ta de fleste gjentakelsene. Men jeg godtar aldri en blind erstatning. Et ord som er riktig i én setning kan være feil i neste, og det oppdager du bare ved å lese teksten i sammenheng med lyden. Listen følger prosjektet og leveres med filen, slik at neste oppdatering kan bygge videre på den.

  • Hent begreper fra lysbilder og notater
  • Velg én skrivemåte og hold den
  • Kontroller hver erstatning mot lyden

Timing: tekst som kommer for tidlig eller for sent

Riktige ord hjelper lite hvis de står på skjermen på feil tidspunkt. I gamle opptak er tekstingen ofte forskjøvet etter at det er klippet i lyd eller bilde, og da ligger undertekstene et sekund eller to ved siden av talen. Jeg justerer innsettingstidspunktene slik at teksten dukker opp idet taleren begynner å snakke, og forsvinner når setningen er ferdig.

Lengden på hver tekstlinje betyr også noe. Mer enn to linjer om gangen blir tungt å lese, og en linje som står for kort blir borte før man rekker å lese den. Jeg deler lange setninger der taleren naturlig tar pust, ikke midt i en sammensetning eller et navn, slik at lesingen følger talerytmen.

  • Teksten starter når talen starter
  • Maks to linjer om gangen
  • Del setninger ved naturlige pust

Hva som endres, og hva som får stå

Rette teksting betyr ikke å pusse bort måten noen snakker på. Små nølinger og ufullstendige setninger kan ofte stå, så lenge de ikke gjør teksten uleselig. Jeg fjerner fyllord når de forstyrrer, men beholder ordvalg som sier noe om taleren. Respekt for originalen handler her om å la meningen stå uendret, selv om overflaten blir ryddigere.

Der noe er uklart, spør jeg heller kunden enn å gjette. En setning om en frist, et tall eller et navn kan bety noe helt annet hvis jeg legger inn feil ord. Slike spørsmål samles og sendes samlet, med tidspunkt i opptaket, så den som kjenner stoffet kan svare raskt uten å lete.

  • Behold talerens egne ordvalg
  • Spør ved tall, frister og navn
  • Send spørsmål samlet med tidspunkt

Kontroll før filen går videre til godkjenning

Når alt er rettet, ser jeg opptaket en gang til fra start til slutt, uten pauser og uten å stoppe for å rette. Jeg leser tekstene som en seer ville gjort, og noterer hva som fortsatt får meg til å stusse. Typiske funn er en glemt dobbel mellomrom, en tekstlinje som henger igjen over en scene med nytt lysbilde, eller en forkortelse jeg skrev ulikt to steder.

Deretter lager jeg en egen undertekstfil og en versjon der teksten ligger fast i bildet, hvis kunden trenger begge. Filene merkes tydelig med versjon og dato, slik at det er enkelt å se hva som er sendt til godkjenning og hva som er originalen. Først da går den videre til kunden.

  • Se hele opptaket en siste gang
  • Lever tekstfil og eventuell fast tekst
  • Merk versjon og dato tydelig

Hva deltakerne på kurset øver på

På kurset gjør deltakerne akkurat dette arbeidet på et eget opptak. De lager terminologiliste, retter tekst mot lyd, justerer timing og skriver ned spørsmål til en tenkt kunde. Poenget er å få rutinen i hendene, ikke bare forstå teorien, og vi går gjennom hver oppgave sammen etterpå.

Jeg veileder gjennom prosessen og peker på hvor erfaringen viser at feil oppstår. Mange undervurderer hvor mye tid selve kontrollen tar, og vi bruker derfor god tid på den. Etter oppgaven skal du kunne forklare for en kunde hva som er rettet, hva som er beholdt, og hvorfor.

Å rette teksting handler om å lytte nøye, holde begrepene samlet og la talerens mening stå urørt. Med en fast rekkefølge, fra gjennomlytting og terminologiliste til timing og sluttkontroll, blir arbeidet forutsigbart og lett å følge opp. Slik får gamle opptak tekster som stemmer med det som sies, og kunden vet nøyaktig hva som er endret.