Verktøyene vi bruker når et lysbilde i et opptak skal byttes ut

Utgangspunktet er alltid originalopptaket

Før vi åpner noe redigeringsprogram, sikrer vi originalen. Opptaket kopieres til en egen mappe som ikke endres, og alt arbeid skjer i en arbeidskopi. Det høres selvsagt ut, men det er den vanligste feilen hos deltakere som kommer til kurset: de redigerer direkte i den eneste filen de har, og finner ut for sent at et klipp var feil. Samtidig ber vi om kildefilene hvis de finnes. Presentasjonen som ble brukt i webinaret, selv i en eldre versjon, gir oss riktige mål, skriftvalg og fargekoder. Uten den må lysbildene bygges opp på nytt etter skjermbilder fra selve opptaket, og det tar vesentlig lengre tid.

Vi noterer også opptakets format, bildefrekvens og oppløsning. Et nytt lysbilde som lages i et annet sideforhold enn opptaket, fører til svarte kanter eller uskarp tekst. Disse tre tallene bestemmer hvordan alt annet settes opp, og de skrives ned i prosjektnotatet første dag.

• Lag en skrivebeskyttet kopi av originalopptaket
• Be om den opprinnelige presentasjonsfilen
• Noter format, bildefrekvens og oppløsning

Tidslinjen som arbeidsflate

Selve lysbildebyttet gjøres i en vanlig tidslinjebasert videoredigerer. Opptaket legges på ett spor, og de nye lysbildene som bilder eller korte klipp på sporet over. Poenget med flere spor er at originalen alltid ligger synlig under, slik at vi kan sammenligne og slå av endringene når som helst. Vi begynner med å markere hvor hvert lysbilde i originalen starter og slutter. Det gjøres ved å spille gjennom opptaket og legge inn markører ved hvert skifte. Markørene blir et kart over fortellingen: de viser hvor lenge taleren bruker på hvert tema, og hvor et nytt lysbilde må vare like lenge for at rytmen skal holde.

Mange vil hoppe over markørene og klippe på øyemål. Det fungerer til du kommer til et lysbilde taleren kommenterer i to minutter, og erstatningen bare får tretti sekunder. Da kommer ordene og bildet ut av takt, og seeren merker det uten å vite hvorfor.

Nye lysbilder som følger talen

Et erstattet lysbilde må si det samme som taleren sier, ellers blir opptaket misvisende. Derfor leser vi gjennom transkripsjonen eller lytter til passasjen før vi lager noe nytt. Hvis taleren sier at tallet har gått opp, og det nye lysbildet viser en fallende kurve, har vi laget en feil som ingen teknisk kvalitet kan veie opp for. Når innholdet i lysbildet må endres mer enn taleren gjør, er det riktig å stoppe og ta en avgjørelse sammen med oppdragsgiver. Noen ganger må talen klippes, noen ganger må et ekstra tekstfelt forklare avviket, og noen ganger bør passasjen rett og slett merkes som utdatert.

Vi lager de nye lysbildene i samme oppløsning som opptaket og eksporterer dem som stillbilder uten komprimering. Skrifttypen velges nær originalen, men aldri en tilnærmet kopi som kan forveksles med den. Målet er at seeren ser hva som er endret, ikke at endringen skjules.

• Sjekk at ny grafikk samsvarer med det taleren sier
• Bruk samme oppløsning som originalopptaket
• Avklar med oppdragsgiver når talen og lysbildet ikke lenger passer

Overganger og timing

Det som skiller et godt lysbildebytte fra et dårlig, er overgangen. I originale webinarer skifter lysbildet idet taleren trykker på neste, ofte et lite øyeblikk før eller etter setningen er ferdig. Vi etterligner det mønsteret: harde klipp der originalen hadde det, og ingen dekorative overganger som ikke fantes fra før. Lydsporet røres ikke under lysbildearbeidet. Alt vi gjør med bildet skal kunne gjøres uten at talen forskyves en eneste ramme. Derfor låser vi lydsporet, eller kobler det til opptaket, så ingen klipp på bildesporet flytter det.

Etter hvert bytte spiller vi av tretti sekunder før og etter. Vi lytter etter om pauser har blitt lengre eller kortere, og om en referanse som «som dere ser her» fortsatt peker på noe som faktisk vises. Er svaret nei, justerer vi bildet, ikke talen.

Filnavn, versjoner og notater underveis

Hver arbeidsøkt avsluttes med at prosjektet lagres under et nytt navn: prosjektnavn, versjonsnummer og dato. Det tar ti sekunder og sparer timer den dagen oppdragsgiver ber oss gå tilbake til slik det var forrige uke. Det samme gjelder de nye lysbildefilene, som får navn etter plasseringen i opptaket. I et tekstdokument ved siden av fører vi en enkel logg: hvilket lysbilde som ble byttet, ved hvilket tidspunkt, og hvorfor. Loggen er ikke pen, men den gjør det mulig å forklare hver endring i ettertid, og den er grunnlaget for den merkingen som til slutt viser seeren hva som er nytt.

Dette er også stedet for spørsmål som ikke er avklart. Står det «uklart om tallet gjelder 2023 eller 2024» i loggen, blir det tatt opp med oppdragsgiver før eksport, ikke gjettet på.

• Nytt filnavn for hver arbeidsøkt
• En enkel logg over byttede lysbilder med tidspunkt
• Ubesvarte spørsmål samles og tas opp før eksport

Kontroll før filen leveres

Den siste kontrollen gjøres i full lengde, fra første til siste sekund, med lyd på og på en annen skjerm enn den vi redigerte på. Små feil, som et lysbilde som henger ett sekund for lenge eller en skrift som ser skarp ut på laptopen men uskarp på prosjektor, dukker ofte først opp da. Vi sammenligner også kort med originalen side om side. Det er den enkleste måten å bekrefte at det eneste som er endret, er det vi planla å endre. Alt annet, fra stemmen til taleren til rekkefølgen på temaene, skal være slik det var.

Til slutt eksporterer vi filen med samme innstillinger som originalen, slik at den kan brukes der den gamle lå. Er noe annerledes, for eksempel filstørrelse eller format, skrives det i leveringsnotatet, så mottakeren vet hva de får.